Bør Norge eksportere velferdstjenester? Jeg intervjuer Oslos finansbyråd neste fredag
På grunn av sykdom ble intervjuet med mellom meg og Robert Steen 1. juni flyttet. Du kan istedet se oss live førstkommende fredag 22. juni.
Jeg ble først oppmerksom på finansbyråd Robert Steen når vi ba ham om å holde åpningsinnlegg på Dataforeningens Software 2018. Som han selv sa på scenen: Å invitere en kommunepolitiker til å åpne en IT-konferanse kan virke litt rart. Men Robert Steen er en politiker som setter digital transformasjon på dagsorden, han har en bakgrunn fra oppstarten av FINN.no og han er lidenskapelig opptatt av tjenestedesign.
I etterkant av åpningsinnlegget på Software 2018 hadde jeg lyst til å sette meg ned med finansbyråden for en “alvorsprat” i Dataforeningens intervjuserie “Alvorlig Talt”. Samtalen blir filmet førstkommende fredag 1. juni. Du kan melde deg på for å delta på samtalen i vårt studio i Møllergata eller følge sendingen på nett.
Her er min introduksjon til temaene jeg håper vi vil dekke.
En fremtidsvisjon
Som alle gode visjonære starter Robert Steen med å male en trussel og en mulighet. Trusselen er en trussel mot selve sosial-demokratiet og velferdstaten vår.
Det er ingen tvil om at de fleste av oss forholder oss mye mer bevisst til tjenester fra selskaper som for eksempel Google, Udemy og Uber. Hva skjer når Google blir flinkere til å svare på helsespørsmål enn fastlegen din, når Udemy oppleves som en bedre utdannelsesinstitusjon enn folkeskolen og når Uber leverer et bedre transporttilbud enn Ruter? Folk vil gå over til de bedre tjenestene. Konsekvensen er at borgerne vil oppleve at skattepengene våre går til å betale for tjenester vi ikke benytter oss av og man vil bygge ned tjenestene. Men de private aktørene leverer ikke sine tjenester etter rettferdighetsprinsippene som er pilaren i vårt velferdssamfunn. Effekten vil være en konsekvens av mange små handlinger, ikke en demokratisk styrt og ønsket effekt.
Det offentlige Norge må innse at man er konkurranseutsatt og må selv være med på konkurransen. Og offentlig forvaltning er preget av et industrialiseringstankesett i stedet for et konkurransetankesett. IT styres etter et prinsipp om kostnadsbesparelse. Men dersom man skal lykkes i konkurransen må man ikke fokusere på effektivisering, man må fokusere på verdiskaping.
Her har Robert meg ombord med min egen entusiasme: Norge er et samfunn med en utrolig velferdsmodell og et av de mest digitale modne landene i verden. Vi burde eksportere velferdsteknologi.
Jeg tror på denne visjonen. Men jeg tror vi har kommet kortere på detaljene enn det byråden selv innser. Jeg håper vår samtale vil dreie seg rundt tre sentrale snubleblokker: For det første tror jeg vi fortsatt ikke vet hvordan vi skal forvalte systemene, for det andre tror jeg ikke vi vet hvilke tjenestereiser som har verdien vi leter etter og for det tredje lurer jeg på hvordan denne eksporten skal foregå.
Forvaltning av store systemporteføljer med “spaghettikode”
Det kjedelige og praktiske først. Robert beskriver at man i Oslo kommune har cirka 350 fagsystemer som gjør i stort sett det samme. Mange av systemene er preget av spaghettikode og mange små leverandører som ikke klarer å holde systemene i drift i tiden fremover. Som en som bruker mye av dagen min til å skrive egen kode eller vedlikeholde spaghettikode lurer jeg på hvordan man skal endre dette i praksis (bemerkning: En programmeres definisjon av “spaghettikode” er “kode som ikke var skrevet av meg”). Innen tankesettet rundt smidige metoder og moderne systemutvikling snakkes det ofte om negative stordriftsfordeler. Mens jeg kan anta at det å produsere brød eller bøker blir billigere dersom man har større produksjonsanlegg, så er dette ikke tilfelle med IT-prosjekter. I all enkelhet er suksessen til et prosjekt negativt korrelert med størrelsen.
Hvordan skal Oslo kommune forholde seg til disse hundrevis av systemene? Skal man starte nye store prosjekter som skal slå sammen mange av disse? Skal man erstatte skreddersydde systemer som brukes av erfarne saksbehandlere med generisk hyllevare?
Fremtidens borgerreiser
Det mer spennende punktet dreier seg om de borgerreisene som Robert bruker som eksempler. I god tjenestedesign-ånd har kommunen laget en underholdende, inspirerende og kreativ video om den fiktive Oslo-borgeren “Tim” og hans liv og familie fra unnfangelse til han selv får egne barn. Eksempelets makt er sterk og videoen om Tim viser at det er mulig å tenke nytt. Men. Men.
To av “borgerreisene” Robert bruker er barnehageplass og byggesøknader. Begge er temaer som interesserer meg mye om dagen og med det perspektivet vil jeg si at historien om Tim definitivt ikke treffer spikeren på hodet. Barnehageplass først: Min yngste er født i desember for 2,5 år siden. Alle med desemberbarn vet at det medfører utfordringer med barnehageplass på vårsemesteret. “Løpende opptak” var faktisk et valgløfte til Arbeiderpartiet ved kommunevalget i 2016. Jeg snakket litt om håpet med pedagogisk leder i avdelingen til storebror til vårt desemberbarn og hun påpekte en svakhet med løpende opptak: Så lenge hoveddelen av de ledige plassene i barnehager vil følge skolestart for de eldste, så er eneste mulighet for å ha et system som har rom for å ta opp flere barn i (for eksempel) januar dersom vi bruker midlertidig bemanning på våren eller har overkapasitet i bemanningen i barnehagen på høsten. Er det faktisk noe vi er villig til å betale for? Kanskje ikke. Som småbarnsforelder så er det ikke brukerreisen jeg tror er smertepunktet. (Når det er sagt synes jeg innføringen av det nye digitale verktøyet for samhandling mellom barnehage og hjem er spennende - selv om jeg ikke er flink til å bruke den)
Når det gjelder byggesøknader så bor jeg i et fortetningsområde i byen. Kort sagt: Som en som allerede bor her, så er det som regel negativt for meg når naboer vil bygge mer. Mange byggesaker er en nullsumspill og der noen taper privatliv, utsikt, sol eller ro, mens andre får plass. Slik må det være. Kommunens jobb med å balansere disse interessene i henhold til politiske prioriteringer bør ikke være lettvint.
Det viktige poenget er at det er mange ting der problemene stikker dypere enn det som digital transformasjon kan løse. Dette gjelder også hovedeksemplene til byråden. Jeg håper at vi i vår samtale kan gå inn på noen problemer som kommunen nå setter innsats bak å løse og hvordan man vet at man løser kjernen av problemet.
Eksport av velferdsteknologi
Av alle budskapene til Robert Steen så er det om eksport av velferdsteknolog det som fenger meg mest. Han dro selv fram at vi lever når en ny tidsalder blir til. Hva kan Norge bidra med til å skape denne tidsalderen? Både statlig og kommunal offentlig sektor har blitt mer åpene og deler av det de skaper for egen bruk. Jeg synes tanken på at dette vi skaper og lærer for oss selv kan bli en verdi vi kan selge eller endog gi bort til andre utenfor Norge.
Jeg håper vi får snakket om hvilke type løsninger som kan være grunnlag for å dele med andre og hvordan byråden ser for seg at man praktisk vil angripe denne problemstillingen.
Vi sees på fredag
Jeg blir inspirert av ledere som ser det større bildet og slike ledere som er folkevalgte er enda mer inspirerende. Men for å bli effektiv må en visjon ikke bare sette mål, men også finne og formidle riktig forståelse av de problemene som skal løses. Jeg vil prøve å ha en problemfokusert samtale med finansbyråden på fredag. Håper du vil bli med.