Felles IKT-arkitektur for offentlig sektor
This Norwegian language post describes my response to the report from a task force exploring a common IT-architecture for the public sector in Norway.
Den norske regjeringen har besluttet at en felles IKT-arkitektur for offentlig sektor ville være fint. Jeg fikk greie på arbeidet på tirsdag, og har lest rapport til den store gullmedalje. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som menes med “felles IKT-arkitekt”, men jeg kan se omrisset av mange store evighetsprosjekter i dokumentet.
Jeg har forfattet et svar på rapporten.
Spesielt er jeg bekymret for at dette skal bli en unnskyldning for store SOA-prosjekter uten veldefinerte formål. Rapporten beskriver en god del ønskede effektmål, men disse beskrives i såpass runde former at man aldri kommer til å etterprøve om prosjekter faktisk oppfyller dem. Formålene er ting som økt grad av interoperabilitet.
Frykt nummer to ligger i hvordan SOA-krigen går om dagen. Rapporten nevner veldig lite konkret på teknologier, så jeg slapp unna å gå inn i dette minefeltet. I stedet må jeg ligge våken og frykte effekten av de usagte ordene i rapporten.
Jeg har startet å høre om dogmatiske SOA-prosjekter som ikke lykkes, til tross for store investeringer. REST starter å bli mer akseptabelt å snakke om i høflig selskap. Men fremdeles virker det som om at “SOA prosjekt” er et kodeord for “vi skal kjøpe dyr WS-* programvare fra Oracle, IBM eller Microsoft”.
Jeg skulle ønske jeg hadde mer erfaring innen offentlig sektor før jeg skulle uttale meg om dette, men dersom det er som noe annet jeg har sett, handler interoperabilitet grunnleggende sett om å sende eller motta informasjon på et standardisert format. Det betyr tre ting: En aksjon (les, oppdater, lever), noe som identifiserer et objekt (søknad, personopplysning) og et innhold (“Jeg ønsker med dette herved å søke om bla bla bla”).
Og her har WS-* skadet oss mye. Når man bygde standarden SOAP (Simple Object Access Protocol, som verken er enkel eller handler om “object access”), skrellet man vekk to fine deler av HTTP standarden: Verb (GET, POST, PUT - det vil si “aksjoner”) og URL’er (det vil si den nøkkelen som representerer et objekt). Det betyr at vi ikke lenger kan si “legg til” (POST) en “søknad” (http://etat.no/tjeneste/soknad/) som inneholder noe data (ikke en del av standarden). I stedet må vi si “send en melding som inneholder informasjon om noe vi tenker å gjøre” (ikke en del av standarden).
I en rimelig verden burde interoperabilitet betydd at å utveksle informasjon om objekter burde være en del av en universell standard som er akseptert rundt hele verden. En standard basert på å sende meldinger om å utføre én eller annen oppgave (som for eksempel å utveksle et objekt) virker sørgelig utilstrekkelig. Og offentlig sektor i lille Norge kan vel ikke være den som brøyter vei her.
Så lenge SOA-krigen pågår er jeg ikke optimistisk for sjansene til at en rimelig standard dukker opp.
Comments:
[Trond Arve] - Sep 30, 2008
Her får du litt å bryne deg på http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IK… ;-)
[gargouri2001] - Oct 14, 2008
Nice write up and blog , Thanks for sharing all those good info
best regards
John
http://thenewsempire.com/Technologies/
[Mike Andersen] - Sep 30, 2008
Personlig så er jeg mer bekymret over den noe overdrevne fokusen man har på prosesser i denne rapporten. Prosesser er jo det man gjør. Hva man gjør det med (data) er det derimot liten fokus på.
Jeg kunne tenkt meg at man fikk modellert dataene (både analoge og digitale data) slik at fikk en bedre forståelse for _hva_ man jobber med – samt at man i større grad fokuserte på standardisering på disse. Om man bruker hyllevare eller egenutviklede verktøy over disse, burde være av mindre interesse så lenge de fulgte samme standard mtp håndtering av dataene.
[Gunnar] - Sep 30, 2008
Ohh….Zachman! Gårsdagens rigide rammeverk for morgendagens utfordringer…i dag!
jhannes - Oct 1, 2008
Rister med neven mot himmelen Zachman!! Min svorne fiende! :-P