This Norwegian language blog post summarizes my talk at Oslo Agile Meetup in the beginning of October. Jeg tror ingen egentlig vet hvordan de skal få til bra utviklingsprosjektet. Selv når vi lykkes så er det veldig mye flaks. De fleste av oss tror vi kunne gjort mye bedre. For de fleste av oss holder tilstanden til kodebasen oss tilbake fra det vi synes vi burde ha fått til. Vi har lært en del ting om hva som i teorien skal være løsning:

På grunn av sykdom ble intervjuet med mellom meg og Robert Steen 1. juni flyttet. Du kan istedet se oss live førstkommende fredag 22. juni. Jeg ble først oppmerksom på finansbyråd Robert Steen når vi ba ham om å holde åpningsinnlegg på Dataforeningens Software 2018. Som han selv sa på scenen: Å invitere en kommunepolitiker til å åpne en IT-konferanse kan virke litt rart. Men Robert Steen er en politiker som setter digital transformasjon på dagsorden, han har en bakgrunn fra oppstarten av FINN.

For nesten nøyaktig tre uker siden var jeg så heldig at jeg fikk lov å sette meg ned med Torbjørn Larsen, IT-direktøren i NAV og prate med ham på video om hvordan man fornyer en stor offentlig virksomhet. NAV har de siste årene blitt et av de mest ettertraktede fagmiljøene for IT-folk og jeg tror dette er takket være Torbjørn. Konteksten av intervjuet var i Dataforeningen sitt nye samtaleprogram Alvorlig Talt.

As the year comes to an end, I describe some gloomy clouds in our future. This Norwegian language article was first published on the web site of the Norwegian Computing Association. Hvilken fremtid overlater vi til våre barn og barnebarn? Endringstakten i samfunnet ser ikke ut til å sakke ned og en ting er klart: Programvaren som bygges i dag vil skape muligheter og problemer som vi så vidt kan se konturene av.

Er det noen som sammenligner omfang og kostnad på IT prosjekter i Norge? Jeg tror man kunne få noen interessante innsikter dersom man gjorde dette riktig. (Jeg må unnskylde at teksten i denne blogposten blir litt vag - jeg ønsker å si så lite som mulig om de aktuelle prosjektene for å unngå å eksponere andre) Akkurat når jeg var involvert i et tilbudsarbeid for et prosjekt, var jeg samtidig involert i den endelige godkjenningen av et annet prosjekt.

Man kan lese fra moderne tanker på IT-utvikling at prosjekter er en avleggs arbeidsform. For de som har erfaring med utviklingsaktiviteter innen offentlig og privat sektor kan dette virke som en rar påstand. De aller fleste ser behovet for å unngå store prosjekter, men er prosjektet som arbeidsform virkelig avleggs? Det spør naturligvis på hva man mener: I alle de årene jeg har jobbet med IT-utvikling er det en ting som er sikkert.

Jeg sitter i styret i Dataforeningen Østlandet hvor jeg er med å arrangerer Software 2015. Software er en kryssfaglig IT-konferanse hvor vi samler spesialister innenfor forskjellige fagfelt for å få dem til å snakke sammen på tvers av fagområdene. På konferansen er det dagsaktuelle temaer og trender som står på programmet. Jeg er stolt av alle de spennende temaene faggruppene har tatt fram og samarbeidet vi har fått til på tvers av fagmiljøer.

“Problemet med Java er at det krever så mange abstraksjoner. Factories, proxies, rammeverk…” Min samtalepartner gjenfortalte inntrykket han hadde av de Java-programmerende kollegene sine. Jeg måtte innrømme at jeg kjente meg igjen. Kulturen rundt Java-programmering har noen sykdomstrekk. Kanskje det minst flatterende er fascinasjonen for komplekse teknologiske løsninger. Et gjennomsnittlig Java-prosjekt har rammeverk (Spring, Hibernate), tjenestebusser - gjerne flere (OSB, Camel, Mule), byggverktøy (Maven, Ant, Gradle), persisteringsverktøy (JPA, Hibernate), kodegeneratorer (JAXB, JAX-WS), meldingskøer (JMS), webrammeverk (JSF, Wicket, Spring-MVC) og applikasjonsservere (WebSphere, WebLogic, JBoss).

At the Smidig 2010 Agile User Group confererence in Oslo, I conducted an open space workshop where I tested out a few retrospective techniques on the participants. The workshop was very well attended, and so I’ve posted a Norwegian language summary on the company blog for Steria Norway. Go check it out if you understand Norwegian!

I’ve published a Norwegian language article titled: “Min supre produkteier” (“My excellent product owner”) at the company blog for Steria Norway. Go check it out if you understand Norwegian!

I’ve published a Norwegian language article titled: “Slik lykkes du med smidig utvikling” (“How to succeed with agile development”) at the company blog for Steria Norway. Go check it out if you understand Norwegian!

Smidig 2010: Norges største smidige konferanse Har du fått med deg at Smidig 2010 arrangeres 16.-17. November på Radisson BLU, Holberg plass i Oslo? Konferansen har åpnet for foredrag. Early bird prisen på billetter varer KUN TIL TORSDAG, så det gjelder å bestemme seg fort! Opplev vårt unike format, med over 70 lyntaler og 100 diskusjonsgrupper! Smidigkonferansen er den årlige nasjonale hendelsen som samler mennesker fra alle typer roller i IT-bransjen; prosjektledere, produkteiere, utviklere, bedriftsledere og testere og flere.

For å bli bedre må man trene. For å bli bedre med avanserte ting, må man forstå de grunnleggende tingene bra. For å vite hvorfor man bruker avanserte verktøy, må man prøve å jobbe uten dem. Derfor har jeg de siste ukene trent mange ganger på å lage en veldig enkel webapplikasjon i Java. For hele applikasjonen har jeg startet med å skrive testene før koden som implementerer funksjonaliteten. Dersom du vil prøve deg på samme øvelse, inneholder denne artikkelen litt informasjon for å komme i gang.

En kollega spurte i dag om mine topp tips når det gjelder databaserefactorings. Her var mitt svar: Ha en organisert struktur med at man gjennomfører navngitte migreringer (a la Ruby-on-Rails sine migrations eller dbdeploy). Typisk er det vanlig og velfungerende å navngi scripts med løpenummer (001, 002, …) eller timestamp (20091124071300, …) og ha en tabell i databasen som holder styr på hva som har blitt kjørt Bruk views og materialiserte views for å støtte tilbakekompabilitet (NB: Oracle er veldig sterk på dette, andre databaser kan slite) Om mulig, gjør hver migrering bakoverkompatibel på en versjon av programvaren.

This Norwegian language article introduces a short two-page guide I’ve written to explain Scrum to people who’ve only just heard of it. I samarbeid med våre dyktige redaksjonelle medarbeidere på Steria, har jeg forfattet en “3 minutters guide” til Scrum. Denne tar for seg spørsmålene som “hva er egentlig Scrum”. [caption id="" align=“alignnone” width=“360” caption=“Dette er Scrum”][/caption] 3-minutterguidene kan lastes ned fra Sterias hjemmesider. Jeg planlegger å følge opp denne guiden med en guide som beskriver hva som skal til for å faktisk lykkes med Scrum.

This Norwegian language post talks a little about a quick intro to Scrum that I wrote for my employer Jeg har forfattet en “3-minutters guide” til Scrum. Dette er en to siders lettlest artikkel som publiserer via min arbeidsgiver Steria. Denne har som mål å være tilgjengelig både for tekniske og ikke-tekniske prosjektdeltagere som gjerne vil forstå litt mer om hva Scrum dreier seg om. Du finner artikkelen på Sterias arkiv over 3-minuttersguider.

This is a Norwegian language copy of an article I published with Niklas Bjørnerstedt in the Norwegian computing magazine ComputerWorld Studier som utgir seg for å være vitenskapelig utført viser seg stadig å ikke tåle nærmere granskning. Kommersielle tenkesmier tar mange snarveier i kampen om å få frem oppsiktsvekkende resultater. Forskeren Magne Jørgensen har gjennom årene bidratt til å “avsløre” flere tvilsomme studier og dermed bidratt til å heve den vitenskapelige standarden innenfor systemutvikling.

This blogpost is a Norwegian language tribute to one of my home city’s great poets Med takk til Joachim Nielsen Ta en titt inn på skjermen din æ’kke testen grønn Det var mye værre her om da’n da var alle tester røde Skulle vært her i forrige uke, da hadde byggserver’n stopp Alt jeg tenker på er test og kode og bygg og mat hver bidige dag Alt kan refaktoreres, alt kan leveres Alt kan refaktoreres, og ingen ting blir bedre

På dagens møte i IASA Oslo fremsatte jeg påstanden at vi trenger en “vær-varsom plakat” for arkitekten. Spesielt fokuserte jeg på virksomhetsarkitektens rolle og risiko. I diskusjonen etterpå kom vi inn på mange av aspektene og det var mange veldig gode forslag der jeg ikke fikk notert meg alt, så jeg har utelatt mange ting som kunne vært sagt. Her er mitt førsteutkast til “vær-varsom plakaten”: Hold tilbake til innflytelse: Når du foreslår en løsning, kan løsningen bli valgt ukritisk.

I’ve been part of the group organizing the Norwegian language, lightning talks based conference Smidig the last two years. This Norwegian language article describes the essential guidelines to giving a short presentation. En god lyntale kan ha enda større påvirkning enn et godt foredrag, fordi lettere kan nå flere mennesker. Men det krever innsats. En god lyntale er: Fokusert: Du skal ha ett poeng, én påstand eller ett spørsmål som foredraget bygger rundt.

The Norwegian computing association has released guidelines for contracts regarding agile projects. Wednesday, November 26th I will be part of a panel debating this work and the combination of agile and contracts. This Norwegian language blog post contains my introductory remarks for the debate. Kom på debatten på Oslo Lean Meetup på onsdag og delta på debatten! Jeg er ikke en prosjektleder, en advokat eller en politikker, så jeg kan ikke si så mye om hva som må være med i en slik kontrakt.

This is a rough Norwegian language translation of the article JKE Day 1: Toyota Kyushu - The Manufacturing Ballet by Kevin Meyer (improvements on the language are very welcome, comments on the contents should go to Kevin). The reproduction has been authorized by the author. Unlike the rest of my site, this article is not available under creative commons license. Jeg kom over en artikkel som demonstrerte hvor bemerkelsesverdig lean production system kan være.

This Norwegian language post describes my response to the report from a task force exploring a common IT-architecture for the public sector in Norway. Den norske regjeringen har besluttet at en felles IKT-arkitektur for offentlig sektor ville være fint. Jeg fikk greie på arbeidet på tirsdag, og har lest rapport til den store gullmedalje. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som menes med “felles IKT-arkitekt”, men jeg kan se omrisset av mange store evighetsprosjekter i dokumentet.

This Norwegian languauge article pertains to an article in the Norwegian news magazine “Ny Tid” and my letter to the editor. (Dette er mitt debattinnlegg som ble publisert i Ny Tid 11. juli. Innlegget er oppfølging til Christian Lundestads veldig gode artikkel om åpen kildekode i ny tid 27. juni.) Som lead software arkitekt i Bankens [sic] Betalingssentral (BBS), leste jeg Christian Lundestads artikkel om åpen kildekode i Ny Tid 25/2008 med stor interesse og mange samtykkende nikk.

This article is a Norwegian-language version of my article Four bold claims about SOA. Dette er et utkast til en artikkel jeg ønsker å få publisert. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger om uklare tanker og formuleringer. To av de vanskeligste problemene vi møter innen programvareutvikling er integrasjon og det som gjerne kalles “business-IT alignment” eller forretningsorientering, altså: IT skal understøtte virksomhetens strategiske mål. Tjenesteorientert arkitektur, eller Service Oriented Architecture (SOA), hevder å kunne løse begge disse problemene.

As my previous Norwegian language article turned out to be one of the all time top hit articles in my blog, I will continue to write a few articles in Norwegian. This one is on an idea on how to do reseach on the success of agile projects. Next week, I will return to another popular topic: Testing. Under paneldebatten på Geilo-seminaret til Dataforeningen, satt Magne Jørgensen meg, Lars Arne Skår og Niklas Bjørnerstedt litt til veggs med et ganske enkelt spørsmål: Hvordan kan vi vite om smidige metoder virker?

This post is a Norwegian language summary of a talk I did April 14th, 2008 Jobber du smidig? Jeg jobber ikke smidig. Men jeg jobber smidigere enn jeg gjorde for tre måneder siden og enda mer smidig enn jeg jobbet for et år siden. Og om et år kommer jeg til å jobbe enda smidigere. Men Smidige metoder handler ikke om et mål, de handler om konstant forbedring gjennom bedre og hyppigere feedback.