Category Archives: Norsk

Articles in Norwegian

Lær Scrum på 3 minutter

This Norwegian language article introduces a short two-page guide I’ve written to explain Scrum to people who’ve only just heard of it.

I samarbeid med våre dyktige redaksjonelle medarbeidere på Steria, har jeg forfattet en “3 minutters guide” til Scrum. Denne tar for seg spørsmålene som “hva er egentlig Scrum”.

Hva er egentlig Scrum
Dette er Scrum

3-minutterguidene kan lastes ned fra Sterias hjemmesider.

Jeg planlegger å følge opp denne guiden med en guide som beskriver hva som skal til for å faktisk lykkes med Scrum. Har du noen ideer?

Posted in Extreme Programming, Non-technical, Norsk, Software Development | Leave a comment

En lynrask innføring i Scrum

This Norwegian language post talks a little about a quick intro to Scrum that I wrote for my employer

Jeg har forfattet en “3-minutters guide” til Scrum. Dette er en to siders lettlest artikkel som publiserer via min arbeidsgiver Steria. Denne har som mål å være tilgjengelig både for tekniske og ikke-tekniske prosjektdeltagere som gjerne vil forstå litt mer om hva Scrum dreier seg om.

Du finner artikkelen på Sterias arkiv over 3-minuttersguider. Du kan ta kontakt dersom du ønsker et eller flere eksemplarer av guiden trykket på solid papir.

Jeg regner med å lage flere iterasjoner av denne guiden, så tips om forbedringer mottas med takk.

Posted in Non-technical, Norsk, Software Development | 8 Comments

Den Smidige myte?

This is a Norwegian language copy of an article I published with Niklas Bjørnerstedt in the Norwegian computing magazine ComputerWorld

Studier som utgir seg for å være vitenskapelig utført viser seg stadig å ikke tåle nærmere granskning. Kommersielle tenkesmier tar mange snarveier i kampen om å få frem oppsiktsvekkende resultater. Forskeren Magne Jørgensen har gjennom årene bidratt til å “avsløre” flere tvilsomme studier og dermed bidratt til å heve den vitenskapelige standarden innenfor systemutvikling. Vi synes dette er en hederverdig innsats som vi har lært mye av. Vi synes dog at Magne har blitt overivrig i det siste. I både artikler og foredrag virker han å fremfekte et syn som stiller spørsmålstegn ved all erfaring som ikke er vitenskapelig bevist. Det siste eksemplet på dette synet sto å lese i CW den 24. mars. Når artikkelen bruker denne skepsisen til å koble smidig utvikling med ord som “mote” og “tro” så føler vi at forskeren er i ferd med å kaste ut barnet med badevannet.
(more…)

Posted in Extreme Programming, Norsk, Software Development | 3 Comments

Alt kan refaktoreres

This blogpost is a Norwegian language tribute to one of my home city’s great poets

Med takk til Joachim Nielsen

Ta en titt inn på skjermen din æ’kke testen grønn
Det var mye værre her om da’n da var alle tester røde
Skulle vært her i forrige uke, da hadde byggserver’n stopp
Alt jeg tenker på er test og kode og bygg og mat hver bidige dag

Alt kan refaktoreres, alt kan leveres
Alt kan refaktoreres, og ingen ting blir bedre

(more…)

Posted in Extreme Programming, Norsk, Software Development | 5 Comments

Vær-varsom plakaten for arkitekten

På dagens møte i IASA Oslo fremsatte jeg påstanden at vi trenger en “vær-varsom plakat” for arkitekten. Spesielt fokuserte jeg på virksomhetsarkitektens rolle og risiko.

I diskusjonen etterpå kom vi inn på mange av aspektene og det var mange veldig gode forslag der jeg ikke fikk notert meg alt, så jeg har utelatt mange ting som kunne vært sagt.

Her er mitt førsteutkast til “vær-varsom plakaten”:

  • Hold tilbake til innflytelse: Når du foreslår en løsning, kan løsningen bli valgt ukritisk. Når du tar ansvar for en løsning, umyndiggjør du de som skal utføre jobben og gjør dem i dårligere stand til å ta ansvar i fremtiden.
  • Vær forsiktig med å foreslå løsninger: Løsningen du foreslår har høyere kostnader enn du forventer. Løsningen du foreslår løser problemet dårligere enn du forventer. Problemet du løser er mindre alvorlig enn du forventer.
  • Byråkrati koster: Alle tid brukt i møter er tid som ikke brukes til fremdrift. All unødvendig informasjon (for eksempel standarder) som blir gitt fjerner oppmerksomheten fra en bit viktigere informasjon.

I stedet kan en arkitekt fokusere på å være en kulturkatalysator:

  • Skap fora for andre: Du har en unik mulighet til å støtte læring og erfaringsutveksling mellom de som utfører jobben.
  • Fremhev andre: Dersom du kjenner andres sterke sider og forbedringsønsker, har du mulighet til å bidra til andres personlige vekst.
  • Vær et talerør: De som gjør oppgavene har ofte vanskelig for å få gehør for sine problemer og behov. Formidle disse problemene til ledelsen og hjelp sett fokus på daglige forbedringsmuligheter.
Posted in Norsk, Software Development | 15 Comments

Lyntalemanifestet

I’ve been part of the group organizing the Norwegian language, lightning talks based conference Smidig the last two years. This Norwegian language article describes the essential guidelines to giving a short presentation.

En god lyntale kan ha enda større påvirkning enn et godt foredrag, fordi lettere kan nå flere mennesker. Men det krever innsats. En god lyntale er:

  • Fokusert: Du skal ha ett poeng, én påstand eller ett spørsmål som foredraget bygger rundt. En god lyntale er ikke kortversjonen av et timesforedrag, eller abstraksjon over erfaringer. Snakk om konkrete erfaringer. Finn det aller viktigste poenget og snakk om det.
  • Forberedt: En lyntale krever forberedelser, akkurat som et annet foredrag. Men siden det er kort har du anledning til å trene på det flere ganger. Vis ditt publikum respekt. Hold talen for en vegg tre ganger før du holder den for et menneske. Det tar bare 30 minutter.
  • Pirrende: Når tiden din er brukt opp skal du ikke ha sagt alt du kunne ha sagt, og ditt publikum skal ikke ha hørt alt de kunne ha hørt. Både du og publikum bør ha appetitt på mer informasjon.

Kan du skape mening på ti minutter? Klart du kan.

Kommentarer, eksempler på gode lyntaler og forslag til revidering av “manifestet” mottas med takk!

Posted in Communities, Norsk | 10 Comments

Er smidige målprisprosjekter mulig?

The Norwegian computing association has released guidelines for contracts regarding agile projects. Wednesday, November 26th I will be part of a panel debating this work and the combination of agile and contracts. This Norwegian language blog post contains my introductory remarks for the debate.

Kom på debatten på Oslo Lean Meetup på onsdag og delta på debatten!

Jeg er ikke en prosjektleder, en advokat eller en politikker, så jeg kan ikke si så mye om hva som må være med i en slik kontrakt. Jeg er bare en programmerer. Jeg er en programmerer som ønsker å jobbe på gode prosjekter. Jeg håper at det er mulig for meg å jobbe på gode prosjekter som også advokatene og politikerne vil være fornøyde med.

Hva er et godt prosjekt? Den enkle definisjonen er at et godt prosjekt er et prosjekt som både leverandøren og kunden, både utviklerne og brukerne er fornøyde med. For meg som programmerer er dette viktig. Og jeg tror det er viktig for mange andre programmerer. Hva er det som gjør at enkelte mennesker synes programmering er spennende? Jeg tror svaret er enkelt: Programmerer er mennesker som brenner for å skape ting som noen har bruk for.

Jeg ønsker å skape verdi, og for meg er smidige metoder en god rettesnor. Jeg tror ikke smidige metoder er et magisk ord man kan bruke for å få til vellykkede prosjekter, men jeg tror at verdiene smidige metoder beskriver forbedrer sjansene mine for å delta på gode prosjekter. Men bare dersom man forstår verdiene og ikke bare utfører tomme ritualer som man kaller “smidig”.

Jeg har jobbet noen år som programmerer. Og jeg har deltatt både på prosjekter jeg var fornøyd med og på prosjekter som jeg ikke var fornøyd med. Den triste sannheten er at de fleste prosjektene jeg har sett eller deltatt på var ikke gode prosjekter.

Derfor var det veldig spennende for meg når jeg først fikk høre om veillederen. Spørsmålet jeg håper veilederen kan svare på: Er det mulig å forbedre sjansen for at leveranseprosjekter blir gode leveranseprosjekter? Kan veilederen forbedre sjansen for at prosjektene våre blir gode prosjekter?

Jeg har lest gjennom det som har blitt skrevet med en blanding av håp og skrekk. Mitt svar er “jeg vet ikke”.

Men jeg er skeptisk. Det virker som om smidige metoder, som mye annet, er i ferd meg å bli et offer for sin egen suksess. Kan vi risikere å falle i fella at vi tror at fordi vi bruker ord som Product Owner og ScrumMaster og Sprint og Product Backlog så vil alt bli bedre av seg selv?

Det er lett å si “smidig”, men det er ikke alltid lett å gjøre smidig. Så for å forstå hva smidige metoder dreier seg om, gikk jeg tilbake til kilden.

Jeg bladde opp på http://agilemanifesto.org. De smidige verdiene er kjent for de fleste nå. De står på forsiden. Men det ser ut som om mange overser den første linken herfra. Den går til de tolv smidige prinsippene. Jeg har valgt ut tre for dere:

“Our highest priority is to satisfy the customer through early and continuous delivery of valuable software.”

“Simplicity–the art of maximizing the amount of work not done–is essential.”

“Welcome changing requirements, even late in development. Agile processes harness change for the customer’s competitive advantage.”

Det jeg har fått ut av smidighet, er erkjennelsen om at vi ikke kan anta perfekt informasjon. Vi er nødt til å få feedback på det vi tror og det vi gjør, og vi er nødt til å endre planene basert på denne feedbacken. Denne grunnleggende verdien ligger bak ønsket om hyppige leveranser og mye annet.

Så jeg står igjen med et siste spørsmål: Er det mulig å lage en leveransekontrakt som verdsetter denne dype verdien om feedback? Det håper jeg å få svar på i denne debatten.

Posted in Communities, Extreme Programming, Norsk | 4 Comments

Toyota Kyushu – En produksjonsballett

This is a rough Norwegian language translation of the article JKE Day 1: Toyota Kyushu – The Manufacturing Ballet by Kevin Meyer (improvements on the language are very welcome, comments on the contents should go to Kevin). The reproduction has been authorized by the author. Unlike the rest of my site, this article is not available under creative commons license.

Jeg kom over en artikkel som demonstrerte hvor bemerkelsesverdig lean production system kan være. Den var så spennende at jeg bestemte meg for å oversette den til norsk:

(more…)

Posted in Extreme Programming, Norsk, Software Development | 2 Comments

Felles IKT-arkitektur for offentlig sektor

This Norwegian language post describes my response to the report from a task force exploring a common IT-architecture for the public sector in Norway.

Den norske regjeringen har besluttet at en felles IKT-arkitektur for offentlig sektor ville være fint. Jeg fikk greie på arbeidet på tirsdag, og har lest rapport til den store gullmedalje. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som menes med “felles IKT-arkitekt”, men jeg kan se omrisset av mange store evighetsprosjekter i dokumentet.

Jeg har forfattet et svar på rapporten.

Spesielt er jeg bekymret for at dette skal bli en unnskyldning for store SOA-prosjekter uten veldefinerte formål. Rapporten beskriver en god del ønskede effektmål, men disse beskrives i såpass runde former at man aldri kommer til å etterprøve om prosjekter faktisk oppfyller dem. Formålene er ting som økt grad av interoperabilitet.

Frykt nummer to ligger i hvordan SOA-krigen går om dagen. Rapporten nevner veldig lite konkret på teknologier, så jeg slapp unna å gå inn i dette minefeltet. I stedet må jeg ligge våken og frykte effekten av de usagte ordene i rapporten.

Jeg har startet å høre om dogmatiske SOA-prosjekter som ikke lykkes, til tross for store investeringer. REST starter å bli mer akseptabelt å snakke om i høflig selskap. Men fremdeles virker det som om at “SOA prosjekt” er et kodeord for “vi skal kjøpe dyr WS-* programvare fra Oracle, IBM eller Microsoft”.

Jeg skulle ønske jeg hadde mer erfaring innen offentlig sektor før jeg skulle uttale meg om dette, men dersom det er som noe annet jeg har sett, handler interoperabilitet grunnleggende sett om å sende eller motta informasjon på et standardisert format. Det betyr tre ting: En aksjon (les, oppdater, lever), noe som identifiserer et objekt (søknad, personopplysning) og et innhold (“Jeg ønsker med dette herved å søke om bla bla bla”).

Og her har WS-* skadet oss mye. Når man bygde standarden SOAP (Simple Object Access Protocol, som verken er enkel eller handler om “object access”), skrellet man vekk to fine deler av HTTP standarden: Verb (GET, POST, PUT – det vil si “aksjoner”) og URL’er (det vil si den nøkkelen som representerer et objekt). Det betyr at vi ikke lenger kan si “legg til” (POST) en “søknad” (http://etat.no/tjeneste/soknad/) som inneholder noe data (ikke en del av standarden). I stedet må vi si “send en melding som inneholder informasjon om noe vi tenker å gjøre” (ikke en del av standarden).

I en rimelig verden burde interoperabilitet betydd at å utveksle informasjon om objekter burde være en del av en universell standard som er akseptert rundt hele verden. En standard basert på å sende meldinger om å utføre én eller annen oppgave (som for eksempel å utveksle et objekt) virker sørgelig utilstrekkelig. Og offentlig sektor i lille Norge kan vel ikke være den som brøyter vei her.

Så lenge SOA-krigen pågår er jeg ikke optimistisk for sjansene til at en rimelig standard dukker opp.

Posted in Norsk, SOA, Software Development, Technology | 5 Comments

Åpen kildekode: Ikke bare for idealister

This Norwegian languauge article pertains to an article in the Norwegian news magazine “Ny Tid” and my letter to the editor.

(Dette er mitt debattinnlegg som ble publisert i Ny Tid 11. juli. Innlegget er oppfølging til Christian Lundestads veldig gode artikkel om åpen kildekode i ny tid 27. juni.)

Som lead software arkitekt i Bankens [sic] Betalingssentral (BBS), leste jeg Christian Lundestads artikkel om åpen kildekode i Ny Tid 25/2008 med stor interesse og mange samtykkende nikk. Mange bedrifter i Norge har tatt i bruk åpen kildekode, ikke bare for å spare penger, men også for å levere bedre tjenester til sine kunder.

I Bankenes Betalingssentral har åpen kildekode vært benyttet i en årrekke. Begrunnelsen vår er imidlertid ikke primært økonomisk. I stedet viser det seg at programvare utviklet i det åpne ofte er mer robust og enklere og kontrollere enn mye lukket programvare. Og ikke minst: Når uhellet er ute og en feil oppstår kan vi selv finne årsaken til feilen og rette den før det skaper problemer for våre kunder.

Miljøet for åpen kildekode er ikke bare for idealister. En bedrift som benytter åpen kildekode kan med fordel kjøpe support og hjelp til å bruke programvaren bedre, og det skjer mye økonomisk verdiskaping i forbindelse med tjenester knyttet til åpen kildekode.

For bedrifter som benytter åpen kildekode innebærer åpen kildekode først og fremst bedre kontroll, færre feil og bedre tjenester. At lisensbetingelsene også er gunstige er en hyggelig bonus.

Posted in Norsk | Leave a comment