På grunn av sykdom ble intervjuet med mellom meg og Robert Steen 1. juni flyttet. Du kan istedet se oss live førstkommende fredag 22. juni.

Jeg ble først oppmerksom på finansbyråd Robert Steen når vi ba ham om å holde åpningsinnlegg på Dataforeningens Software 2018. Som han selv sa på scenen: Å invitere en kommunepolitiker til å åpne en IT-konferanse kan virke litt rart. Men Robert Steen er en politiker som setter digital transformasjon på dagsorden, han har en bakgrunn fra oppstarten av FINN.no og han er lidenskapelig opptatt av tjenestedesign.

I etterkant av Ã¥pningsinnlegget pÃ¥ Software 2018 hadde jeg lyst til Ã¥ sette meg ned med finansbyrÃ¥den for en “alvorsprat” i Dataforeningens intervjuserie “Alvorlig Talt”. Samtalen blir filmet førstkommende fredag 1. juni. Du kan melde deg pÃ¥ for Ã¥ delta pÃ¥ samtalen i vÃ¥rt studio i Møllergata eller følge sendingen pÃ¥ nett.

Her er min introduksjon til temaene jeg håper vi vil dekke.

En fremtidsvisjon

Som alle gode visjonære starter Robert Steen med å male en trussel og en mulighet. Trusselen er en trussel mot selve sosial-demokratiet og velferdstaten vår.

Det er ingen tvil om at de fleste av oss forholder oss mye mer bevisst til tjenester fra selskaper som for eksempel Google, Udemy og Uber. Hva skjer når Google blir flinkere til å svare på helsespørsmål enn fastlegen din, når Udemy oppleves som en bedre utdannelsesinstitusjon enn folkeskolen og når Uber leverer et bedre transporttilbud enn Ruter? Folk vil gå over til de bedre tjenestene. Konsekvensen er at borgerne vil oppleve at skattepengene våre går til å betale for tjenester vi ikke benytter oss av og man vil bygge ned tjenestene. Men de private aktørene leverer ikke sine tjenester etter rettferdighetsprinsippene som er pilaren i vårt velferdssamfunn. Effekten vil være en konsekvens av mange små handlinger, ikke en demokratisk styrt og ønsket effekt.

Det offentlige Norge må innse at man er konkurranseutsatt og må selv være med på konkurransen. Og offentlig forvaltning er preget av et industrialiseringstankesett i stedet for et konkurransetankesett. IT styres etter et prinsipp om kostnadsbesparelse. Men dersom man skal lykkes i konkurransen må man ikke fokusere på effektivisering, man må fokusere på verdiskaping.

Her har Robert meg ombord med min egen entusiasme: Norge er et samfunn med en utrolig velferdsmodell og et av de mest digitale modne landene i verden. Vi burde eksportere velferdsteknologi.

Jeg tror på denne visjonen. Men jeg tror vi har kommet kortere på detaljene enn det byråden selv innser. Jeg håper vår samtale vil dreie seg rundt tre sentrale snubleblokker: For det første tror jeg vi fortsatt ikke vet hvordan vi skal forvalte systemene, for det andre tror jeg ikke vi vet hvilke tjenestereiser som har verdien vi leter etter og for det tredje lurer jeg på hvordan denne eksporten skal foregå.

Forvaltning av store systemporteføljer med “spaghettikode”

Det kjedelige og praktiske først. Robert beskriver at man i Oslo kommune har cirka 350 fagsystemer som gjør i stort sett det samme. Mange av systemene er preget av spaghettikode og mange smÃ¥ leverandører som ikke klarer Ã¥ holde systemene i drift i tiden fremover. Som en som bruker mye av dagen min til Ã¥ skrive egen kode eller vedlikeholde spaghettikode lurer jeg pÃ¥ hvordan man skal endre dette i praksis (bemerkning: En programmeres definisjon av “spaghettikode” er “kode som ikke var skrevet av meg”). Innen tankesettet rundt smidige metoder og moderne systemutvikling snakkes det ofte om negative stordriftsfordeler. Mens jeg kan anta at det Ã¥ produsere brød eller bøker blir billigere dersom man har større produksjonsanlegg, sÃ¥ er dette ikke tilfelle med IT-prosjekter. I all enkelhet er suksessen til et prosjekt negativt korrelert med størrelsen.

Hvordan skal Oslo kommune forholde seg til disse hundrevis av systemene? Skal man starte nye store prosjekter som skal slå sammen mange av disse? Skal man erstatte skreddersydde systemer som brukes av erfarne saksbehandlere med generisk hyllevare?

Fremtidens borgerreiser

Det mer spennende punktet dreier seg om de borgerreisene som Robert bruker som eksempler. I god tjenestedesign-Ã¥nd har kommunen laget en underholdende, inspirerende og kreativ video om den fiktive Oslo-borgeren “Tim” og hans liv og familie fra unnfangelse til han selv fÃ¥r egne barn. Eksempelets makt er sterk og videoen om Tim viser at det er mulig Ã¥ tenke nytt. Men. Men.

To av “borgerreisene” Robert bruker er barnehageplass og byggesøknader. Begge er temaer som interesserer meg mye om dagen og med det perspektivet vil jeg si at historien om Tim definitivt ikke treffer spikeren pÃ¥ hodet. Barnehageplass først: Min yngste er født i desember for 2,5 Ã¥r siden. Alle med desemberbarn vet at det medfører utfordringer med barnehageplass pÃ¥ vÃ¥rsemesteret. “Løpende opptak” var faktisk et valgløfte til Arbeiderpartiet ved kommunevalget i 2016. Jeg snakket litt om hÃ¥pet med pedagogisk leder i avdelingen til storebror til vÃ¥rt desemberbarn og hun pÃ¥pekte en svakhet med løpende opptak: SÃ¥ lenge hoveddelen av de ledige plassene i barnehager vil følge skolestart for de eldste, sÃ¥ er eneste mulighet for Ã¥ ha et system som har rom for Ã¥ ta opp flere barn i (for eksempel) januar dersom vi bruker midlertidig bemanning pÃ¥ vÃ¥ren eller har overkapasitet i bemanningen i barnehagen pÃ¥ høsten. Er det faktisk noe vi er villig til Ã¥ betale for? Kanskje ikke. Som smÃ¥barnsforelder sÃ¥ er det ikke brukerreisen jeg tror er smertepunktet. (NÃ¥r det er sagt synes jeg innføringen av det nye digitale verktøyet for samhandling mellom barnehage og hjem er spennende – selv om jeg ikke er flink til Ã¥ bruke den)

Når det gjelder byggesøknader så bor jeg i et fortetningsområde i byen. Kort sagt: Som en som allerede bor her, så er det som regel negativt for meg når naboer vil bygge mer. Mange byggesaker er en nullsumspill og der noen taper privatliv, utsikt, sol eller ro, mens andre får plass. Slik må det være. Kommunens jobb med å balansere disse interessene i henhold til politiske prioriteringer bør ikke være lettvint.

Det viktige poenget er at det er mange ting der problemene stikker dypere enn det som digital transformasjon kan løse. Dette gjelder også hovedeksemplene til byråden. Jeg håper at vi i vår samtale kan gå inn på noen problemer som kommunen nå setter innsats bak å løse og hvordan man vet at man løser kjernen av problemet.

Eksport av velferdsteknologi

Av alle budskapene til Robert Steen så er det om eksport av velferdsteknolog det som fenger meg mest. Han dro selv fram at vi lever når en ny tidsalder blir til. Hva kan Norge bidra med til å skape denne tidsalderen? Både statlig og kommunal offentlig sektor har blitt mer åpene og deler av det de skaper for egen bruk. Jeg synes tanken på at dette vi skaper og lærer for oss selv kan bli en verdi vi kan selge eller endog gi bort til andre utenfor Norge.

Jeg håper vi får snakket om hvilke type løsninger som kan være grunnlag for å dele med andre og hvordan byråden ser for seg at man praktisk vil angripe denne problemstillingen.

Vi sees på fredag

Jeg blir inspirert av ledere som ser det større bildet og slike ledere som er folkevalgte er enda mer inspirerende. Men for å bli effektiv må en visjon ikke bare sette mål, men også finne og formidle riktig forståelse av de problemene som skal løses. Jeg vil prøve å ha en problemfokusert samtale med finansbyråden på fredag. Håper du vil bli med.

For nesten nøyaktig tre uker siden var jeg så heldig at jeg fikk lov å sette meg ned med Torbjørn Larsen, IT-direktøren i NAV og prate med ham på video om hvordan man fornyer en stor offentlig virksomhet. NAV har de siste årene blitt et av de mest ettertraktede fagmiljøene for IT-folk og jeg tror dette er takket være Torbjørn. Konteksten av intervjuet var i Dataforeningen sitt nye samtaleprogram Alvorlig Talt.

I intervjuet får vi et innblikk i hvordan han tenker rundt IT ledelse. For meg er den viktigste lærdommen fra Torbjørn at en virkelig dyktig leder bruker tid med enkeltmenneskene. Det som skiller Torbjørn fra mange andre IT-ledere er at han tar seg tid til å sette seg ned one-on-one med folk fra alle lag i organisasjonen. Han både lærer og lærer bort i disse samtalene og jeg tror dette er grunnlaget for å endre kulturen i en bedrift.

I intervjuet får du høre om dette og du får også praktisk innsikt i hvordan man får til en overgang fra en organisasjon som kunne planlegge seg ihjel til en smidig organisasjon. Historien om den digital sykemeldingsløsningen er et godt eksempel på hvordan et autonomt team får mulighet til å levere en enkel tjeneste fra tanke til løsningen er i brukerne hender. Den første leveransen kom fort og var mager, men som Torbjørn sier: Dersom man ikke er litt flau over den første leveransen, har man tatt seg for god tid.

Du kan se hele interjvuet her:

PS: Neste Alvorlig Talt blir 1. juni med Oslo’s finansbyrÃ¥d Robert Steen. Meld deg pÃ¥ (gratis) om du vil være i salen eller følge via streaming.

As the year comes to an end, I describe some gloomy clouds in our future. This Norwegian language article was first published on the web site of the Norwegian Computing Association.

Hvilken fremtid overlater vi til våre barn og barnebarn? Endringstakten i samfunnet ser ikke ut til å sakke ned og en ting er klart: Programvaren som bygges i dag vil skape muligheter og problemer som vi så vidt kan se konturene av.

“Fremtiden vi skaper med programvare” er også tema for Dataforeningens konferanse Software 2018. Her er noen av utfordringene jeg personlig ser i årene som kommer.

Utfordring #1: Vil Bitcoins spise opp all strømmen vår? Bitcoin er en “virtuell valuta”. Et fantastisk eksperiment i økonomisk teori, kryptografi og liberalisme. Det baserer seg på at pengene i nettverket utveksles gjennom kryptografisk signerte meldinger og at disse meldingene valideres av nodene i det distribuerte nettverket ved at disse signererer “hovedboka”. Noden som signerer en blokk med transaksjoner på hovedboka mottar Bitcoin som insentiv for dette, men må ha fullført en “proof-of-work” for å motta gevinsten. Dette kalles “mining” (gruvedrift). Bitcoin er designet slik at denne arbeidsmengden er stadig økende.

Her møter vi en jernlov i økonomisk teori: Det kan ikke eksisterer gratis penger i et effektivt marked. Det betyr at kostnaden ved det påkrevde arbeidet må av nødvendighet tilnærme seg prisen for strømmen ved å utvinne den samme Bitcoinen i en public cloud som Amazon eller Azure.

Da får vi problemet: Når en Bitcoin nå omsettes for over $10,000 brukes en stadig økende mengde av verdens strømproduksjon til den essensielt meningsløse oppgaven å la maskiner løse tulleproblemer for å signere Bitcoin hovedboka. The Guardian estimerer at akkurat nå overskrider strømmen som brukes for å utvinne Bitcoins strømforbruket i hele Irland!

De miljømessige og økonomiske konsekvensene av dette er alvorlige. Vi bruker i dag enorme mengder strøm på helt unødvendige regneoperasjoner og det er ingen åpenbar måte å stoppe dette på!​​

Utfordring #2: Dataene om oss forråder oss. Samtidig som det blir mulig å utnytte større og større mengder med data, har tjenestene vi benytter på internett startet å samle inn mer og mer data om våre vaner, ønsker og preferanser. Tjenestenes livsblod er vår tid og oppmerksomhet og algoritmene som styrer dem optimaliseres uunngåelig for å gjøre oss avhengige.

Tristan Harris som har jobbet tre år som Googles designetikker, beskriver problemstillingen godt. Tjenester som Facebook og Youtube er avhengig av at vi bruker så mye tid som overhode mulig der slik at vi klikker på så mange annonser som mulig. I tillegg til de direkte konsekvensene av at Facebook kontrollerer en stadig større del av hva som kan sies har dette naturlige negative konsekvenser for oss som bruker opp tiden vår. Og ikke nok med det: Facebook sine algoritmer har oppdaget noe artig: Dersom vi blir sinte og provoserte bruker vi mer tid hos dem.

Selv tjenester som Netflix som ikke er avhengig av reklame for å tjene penger forsøker å bruke opp mest mulig av tiden vår. Algoritmene til Netflix har nemlig oppdaget at de som bruker Netflix minst er de som sier opp abonnementet sitt.

Utfordring (og løsning?) #3: Personvern og GDPR. 25. mai 2018 trer den nye Personvernforordningen (GDPR – General Data Protection Regulation) i kraft. Mange virksomheter kan da forvente et stort antall kunder som kommer til Ã¥ kreve all data om seg utlevert pÃ¥ maskinlesbart format og de har kun en mÃ¥ned pÃ¥ Ã¥ utlevere informasjonen før de er i brudd pÃ¥ forordningen.

Brudd pÃ¥ fordringen har en bøteramme pÃ¥ hundretalls millioner kroner. Naturligvis vil det ikke være hensiktsmessig for Datatilsynet Ã¥ bruke de største bøtene i tide og utide. Men her er problemet: GDPR er ikke en norsk lov – det er en EU lov. En “forordning” gjelder i EUs medlemsland (og i dette tilfelle ogsÃ¥ i Norge) pÃ¥ lik linje med nasjonale lover. SÃ¥ hva norske myndigheter mener er et rimelig bøtenivÃ¥ kan være underordnet hva Tyskland, Frankrike eller Storbritannia (enn sÃ¥ lenge!) mener er et riktig bøtenivÃ¥. Og siden GDPR er den første forordningen som berører Norge i betydelig grad er dette helt upløyd mark!

Under EØS-avtalene kunne vi potensielt reservert oss mot å innføre GDPR, men det hadde egentlig ikke gjort situasjonen noe bedre: Norske bedrifter som leverer tjenester til EU-borgere må fortsatt forholde seg til lovgivingen (på lik linje Asiatiske og Amerikanske bedrifter).

Men GDPR er her av en god grunn: Når bedrifter som Facebook bruker data om oss på måter som kan være mer eller mindre i strid med våre interesser, så vil GDPR med høy sannsynlighet sette en stopper for dette. GDPR ville antageligvis også sette en stopper for saker som nå nylig når kriminelle stjal personinformasjon om 57 millioner kunder og sjåfører fra Uber. Det mest alvorlige her var ikke datatapet, men det at Uber holdt det skjult i et år. Under GDPR ville Uber antageligvis bli idømt høye nok bøter til at selskapets fremtid hadde stått i fare.

Kan vi løse fremtidens utfordringer med lovgiving? Utfordringene vi står ovenfor er nye og løsningene vil være ukjente. Men en ting er sikkert: Teknologien er uten følelser. Når Bitcoins spiser opp all strømmen i verden eller Facebook stjeler all tiden vår og gjør oss sinte så er det ikke fordi Bitcoins eller Facebook er slemme. Det er rett og slett fordi software ikke bryr seg.

Det er ikke noen tvil om at fremtiden byr p̴ store utfordringer og muligheter n̴r det gjelder bruk av programvare. Jeg gleder meg til Software 2018 РDataforeningens flaggskipkonferanse som jeg selv er med p̴ ̴ arrangere. Da f̴r vi se hvordan norske IT-organisasjoner bruker software til ̴ forme fremtiden.

Jeg sitter i styret i Dataforeningen Østlandet hvor jeg er med å arrangerer Software 2015. Software er en kryssfaglig IT-konferanse hvor vi samler spesialister innenfor forskjellige fagfelt for å få dem til å snakke sammen på tvers av fagområdene.

På konferansen er det dagsaktuelle temaer og trender som står på programmet. Jeg er stolt av alle de spennende temaene faggruppene har tatt fram og samarbeidet vi har fått til på tvers av fagmiljøer.

Vi ser at både kravhåndtering, devops, prosjektledelse og arkitektur fokuserer mer og mer på å bevege seg mot kortere leveransesykluser. Da blir det viktig å forstå verktøyene og teknikkene som gjør dette mulig.

Et annet viktig tema er den stadig mer sentrale rollen IT spiller i samfunnet. Vi har samlet representanter fra store offentlige IT-miljøer som gjennomfører prosjekter som vil påvirke alle i Norge.

Software har også lykkes i å belyse den viktige debatten som skjer mellom sikkerhet, personvern, kriminalitetet og overvåkning i samfunnet.

Jeg synes ogsÃ¥ det var morsomt Ã¥ snakke med Frode som er med Ã¥ arrangere stormaskinsporet. Jeg har aldri satt meg nok inn i stormaskin, men har vært i flere organisasjoner der hjertet av virksomheten har ligget i stormaskinen. Det har som regel vært en mÃ¥lsetning Ã¥ bli kvitt stormaskinen, men fordi man ikke har satt seg inn i hva den gjør blir dette veldig vanskelig. Frode sa: “De som vil bli kvitt stormaskinen setter seg ikke inn i hva den gjør – sÃ¥ de fÃ¥r det ikke til. Og de som setter seg inn i den vil ikke bli kvitt den”. Jeg er ikke 100% overbevist om at han har rett, men det er spennende tanker.

Meld deg på Software 2015 du også.

Jeg gleder meg, og håper å se deg også på Software 2015!

At the Smidig 2010 Agile User Group confererence in Oslo, I conducted an open space workshop where I tested out a few retrospective techniques on the participants.

The workshop was very well attended, and so I’ve posted a Norwegian language summary on the company blog for Steria Norway. Go check it out if you understand Norwegian!