Category Archives: Norsk

Articles in Norwegian

Teknologiledelse handler om å se menneskene – jeg intervjuer IT-direktør Torbjørn Larsen i NAV

For nesten nøyaktig tre uker siden var jeg så heldig at jeg fikk lov å sette meg ned med Torbjørn Larsen, IT-direktøren i NAV og prate med ham på video om hvordan man fornyer en stor offentlig virksomhet. NAV har de siste årene blitt et av de mest ettertraktede fagmiljøene for IT-folk og jeg tror dette er takket være Torbjørn. Konteksten av intervjuet var i Dataforeningen sitt nye samtaleprogram Alvorlig Talt.

I intervjuet får vi et innblikk i hvordan han tenker rundt IT ledelse. For meg er den viktigste lærdommen fra Torbjørn at en virkelig dyktig leder bruker tid med enkeltmenneskene. Det som skiller Torbjørn fra mange andre IT-ledere er at han tar seg tid til å sette seg ned one-on-one med folk fra alle lag i organisasjonen. Han både lærer og lærer bort i disse samtalene og jeg tror dette er grunnlaget for å endre kulturen i en bedrift.

I intervjuet får du høre om dette og du får også praktisk innsikt i hvordan man får til en overgang fra en organisasjon som kunne planlegge seg ihjel til en smidig organisasjon. Historien om den digital sykemeldingsløsningen er et godt eksempel på hvordan et autonomt team får mulighet til å levere en enkel tjeneste fra tanke til løsningen er i brukerne hender. Den første leveransen kom fort og var mager, men som Torbjørn sier: Dersom man ikke er litt flau over den første leveransen, har man tatt seg for god tid.

Du kan se hele interjvuet her:

PS: Neste Alvorlig Talt blir 1. juni med Oslo’s finansbyråd Robert Steen. Meld deg på (gratis) om du vil være i salen eller følge via streaming.

Posted in Non-technical, Norsk | Leave a comment

Fremtiden vi bygger med Software

As the year comes to an end, I describe some gloomy clouds in our future. This Norwegian language article was first published on the web site of the Norwegian Computing Association.

Hvilken fremtid overlater vi til våre barn og barnebarn? Endringstakten i samfunnet ser ikke ut til å sakke ned og en ting er klart: Programvaren som bygges i dag vil skape muligheter og problemer som vi så vidt kan se konturene av.

“Fremtiden vi skaper med programvare” er også tema for Dataforeningens konferanse Software 2018. Her er noen av utfordringene jeg personlig ser i årene som kommer.

Utfordring #1: Vil Bitcoins spise opp all strømmen vår? Bitcoin er en “virtuell valuta”. Et fantastisk eksperiment i økonomisk teori, kryptografi og liberalisme. Det baserer seg på at pengene i nettverket utveksles gjennom kryptografisk signerte meldinger og at disse meldingene valideres av nodene i det distribuerte nettverket ved at disse signererer “hovedboka”. Noden som signerer en blokk med transaksjoner på hovedboka mottar Bitcoin som insentiv for dette, men må ha fullført en “proof-of-work” for å motta gevinsten. Dette kalles “mining” (gruvedrift). Bitcoin er designet slik at denne arbeidsmengden er stadig økende.

Her møter vi en jernlov i økonomisk teori: Det kan ikke eksisterer gratis penger i et effektivt marked. Det betyr at kostnaden ved det påkrevde arbeidet må av nødvendighet tilnærme seg prisen for strømmen ved å utvinne den samme Bitcoinen i en public cloud som Amazon eller Azure.

Da får vi problemet: Når en Bitcoin nå omsettes for over $10,000 brukes en stadig økende mengde av verdens strømproduksjon til den essensielt meningsløse oppgaven å la maskiner løse tulleproblemer for å signere Bitcoin hovedboka. The Guardian estimerer at akkurat nå overskrider strømmen som brukes for å utvinne Bitcoins strømforbruket i hele Irland!

De miljømessige og økonomiske konsekvensene av dette er alvorlige. Vi bruker i dag enorme mengder strøm på helt unødvendige regneoperasjoner og det er ingen åpenbar måte å stoppe dette på!​​

Utfordring #2: Dataene om oss forråder oss. Samtidig som det blir mulig å utnytte større og større mengder med data, har tjenestene vi benytter på internett startet å samle inn mer og mer data om våre vaner, ønsker og preferanser. Tjenestenes livsblod er vår tid og oppmerksomhet og algoritmene som styrer dem optimaliseres uunngåelig for å gjøre oss avhengige.

Tristan Harris som har jobbet tre år som Googles designetikker, beskriver problemstillingen godt. Tjenester som Facebook og Youtube er avhengig av at vi bruker så mye tid som overhode mulig der slik at vi klikker på så mange annonser som mulig. I tillegg til de direkte konsekvensene av at Facebook kontrollerer en stadig større del av hva som kan sies har dette naturlige negative konsekvenser for oss som bruker opp tiden vår. Og ikke nok med det: Facebook sine algoritmer har oppdaget noe artig: Dersom vi blir sinte og provoserte bruker vi mer tid hos dem.

Selv tjenester som Netflix som ikke er avhengig av reklame for å tjene penger forsøker å bruke opp mest mulig av tiden vår. Algoritmene til Netflix har nemlig oppdaget at de som bruker Netflix minst er de som sier opp abonnementet sitt.

Utfordring (og løsning?) #3: Personvern og GDPR. 25. mai 2018 trer den nye Personvernforordningen (GDPR – General Data Protection Regulation) i kraft. Mange virksomheter kan da forvente et stort antall kunder som kommer til å kreve all data om seg utlevert på maskinlesbart format og de har kun en måned på å utlevere informasjonen før de er i brudd på forordningen.

Brudd på fordringen har en bøteramme på hundretalls millioner kroner. Naturligvis vil det ikke være hensiktsmessig for Datatilsynet å bruke de største bøtene i tide og utide. Men her er problemet: GDPR er ikke en norsk lov – det er en EU lov. En “forordning” gjelder i EUs medlemsland (og i dette tilfelle også i Norge) på lik linje med nasjonale lover. Så hva norske myndigheter mener er et rimelig bøtenivå kan være underordnet hva Tyskland, Frankrike eller Storbritannia (enn så lenge!) mener er et riktig bøtenivå. Og siden GDPR er den første forordningen som berører Norge i betydelig grad er dette helt upløyd mark!

Under EØS-avtalene kunne vi potensielt reservert oss mot å innføre GDPR, men det hadde egentlig ikke gjort situasjonen noe bedre: Norske bedrifter som leverer tjenester til EU-borgere må fortsatt forholde seg til lovgivingen (på lik linje Asiatiske og Amerikanske bedrifter).

Men GDPR er her av en god grunn: Når bedrifter som Facebook bruker data om oss på måter som kan være mer eller mindre i strid med våre interesser, så vil GDPR med høy sannsynlighet sette en stopper for dette. GDPR ville antageligvis også sette en stopper for saker som nå nylig når kriminelle stjal personinformasjon om 57 millioner kunder og sjåfører fra Uber. Det mest alvorlige her var ikke datatapet, men det at Uber holdt det skjult i et år. Under GDPR ville Uber antageligvis bli idømt høye nok bøter til at selskapets fremtid hadde stått i fare.

Kan vi løse fremtidens utfordringer med lovgiving? Utfordringene vi står ovenfor er nye og løsningene vil være ukjente. Men en ting er sikkert: Teknologien er uten følelser. Når Bitcoins spiser opp all strømmen i verden eller Facebook stjeler all tiden vår og gjør oss sinte så er det ikke fordi Bitcoins eller Facebook er slemme. Det er rett og slett fordi software ikke bryr seg.

Det er ikke noen tvil om at fremtiden byr på store utfordringer og muligheter når det gjelder bruk av programvare. Jeg gleder meg til Software 2018 – Dataforeningens flaggskipkonferanse som jeg selv er med på å arrangere. Da får vi se hvordan norske IT-organisasjoner bruker software til å forme fremtiden.

Posted in Non-technical, Norsk | Leave a comment

Hva burde egentlig et norsk IT-prosjekt koste?

Er det noen som sammenligner omfang og kostnad på IT prosjekter i Norge? Jeg tror man kunne få noen interessante innsikter dersom man gjorde dette riktig.

(Jeg må unnskylde at teksten i denne blogposten blir litt vag – jeg ønsker å si så lite som mulig om de aktuelle prosjektene for å unngå å eksponere andre)

Akkurat når jeg var involvert i et tilbudsarbeid for et prosjekt, var jeg samtidig involert i den endelige godkjenningen av et annet prosjekt. Jeg stusset over den store forskjellen i kostnadsramme for disse to prosjektene. Problemstillingen gikk lenge og gnagde og etter en lang tid ble jeg bevisst på at de to prosjektene hadde nesten helt likt forretningsmessig omfang. Hvorfor hadde de så forskjellige kostnadsforventninger?

Begge prosjektene var løsninger som hadde noen hundre saksbehandlere spredd i noen titalls lokalkontorer som behandlet noen titusentalls forretningstransaksjoner i året. I begge tilfellene var det cirka 20 forskjellige typer forretningstransaksjoner og disse hadde cirka 50% like behandligssteg, cirka 25% av behandlingsstegene var sammenlignbare og cirka 25% av behandlingsstegene var unike per type forretningstransaksjonene. Begge prosjektene skulle produsere og arkivere dokumenter og integrere med en håndfull andre systemer i og utenfor virksomheten.

Føringene rundt teknologi, arkitektur og prosjektledelse var nok forskjellige i de to prosjektene. Men omfanget av hva de skulle gjøre virket for meg veldig sammenlignbart.

Og forskjellen i kostnadsrammer? Jeg har ikke tilgang til offisielle budsjettall for de to prosjektene, men vi snakker om en faktor på 5x-10x. Dette er dramatisk.

Er det noen som har gjort en systematisk objektiv innsamling av IT-prosjektene i Norge? Ville ikke dette være et interessant forskningsprosjekt?

Posted in Non-technical, Norsk, Software Development | Leave a comment

Er IT-prosjektenes tid forbi?

Man kan lese fra moderne tanker på IT-utvikling at prosjekter er en avleggs arbeidsform. For de som har erfaring med utviklingsaktiviteter innen offentlig og privat sektor kan dette virke som en rar påstand. De aller fleste ser behovet for å unngå store prosjekter, men er prosjektet som arbeidsform virkelig avleggs?

Det spør naturligvis på hva man mener: I alle de årene jeg har jobbet med IT-utvikling er det en ting som er sikkert. Arbeidet endrer seg til det bedre når man går fra å bygge noe på laben og over til å lansere programvaren for brukere som benytter seg av den til daglig. Før dette tidspunktet er “kvalitet” en subjektiv og spekulativ egenskap, “fremdrift” er et begrep som må kvalifiseres med mange forbehold og formålet til hele initiativet er fortatt en hypotese der alle har sin egen tolkning.

I dag er den ingen gode grunner til å levere programvare gjennom et prosjekt som sitter flere kvartal eller år og bygger noe som så skal være klart til en stor lanseringsdag. I den betydningen er prosjekter en avleggs modell.

Men noen ting har ikke endret seg: Mange organisasjoner vil ha behov for et team som er større i en periode – et prosjektteam. Mange organisasjoner kunne ha verdi av leverandører som kan ta ansvar for at det arbeidet som gjøres er av god kvalitet og har en rimelig kostnad.

Men organisasjonen gjør smart i å koble dette prosjektteamet tett opp mot den mer permanente organisasjonen. Linjeorganisasjonen kjenner behovet og rammevilkårene bedre enn den midlertidige organisasjonen og vil ta over forvaltningen av produktet på sikt.

Og nye produkter vil ikke lanseres dager eller en gang uker etter at de har blitt påbegynt. Ved å levere så ofte som hver uke eller endog flere ganger om dagen kan organisasjoner heve kvaliteten og redusere arbeidet og bekymringen i forbindelsen med nye leveranser. Men det er ikke gjort på en dag. Dersom man skal etablere et nytt prosjekt kan man med fordel drifte dette (for eksempel i en skybasert løsning) allerede etter få dagers utviklingsjobb. Men det vil ta noen måneder før man har nok funksjonalitet til at man ønsker å invitere noen utenfor prosjektet til å bruke løsningen.

Er IT-prosjektenes tid forbi? Jeg håper vi ikke lenger vil se initiativene som bruker titalls eller hundretalls millioner kroner før man lanserer noe for brukere. Men organisasjoner vil fortsatt måtte benytte seg av økt bemanning i satsningsperioder. Og nye produkter bygges ikke på en dag før de kan lanseres.

Posted in Agile Release Patterns, Non-technical, Norsk, Software Development | Leave a comment

Software 2015 i regi av DND

Jeg sitter i styret i Dataforeningen Østlandet hvor jeg er med å arrangerer Software 2015. Software er en kryssfaglig IT-konferanse hvor vi samler spesialister innenfor forskjellige fagfelt for å få dem til å snakke sammen på tvers av fagområdene.

På konferansen er det dagsaktuelle temaer og trender som står på programmet. Jeg er stolt av alle de spennende temaene faggruppene har tatt fram og samarbeidet vi har fått til på tvers av fagmiljøer.

Vi ser at både kravhåndtering, devops, prosjektledelse og arkitektur fokuserer mer og mer på å bevege seg mot kortere leveransesykluser. Da blir det viktig å forstå verktøyene og teknikkene som gjør dette mulig.

Et annet viktig tema er den stadig mer sentrale rollen IT spiller i samfunnet. Vi har samlet representanter fra store offentlige IT-miljøer som gjennomfører prosjekter som vil påvirke alle i Norge.

Software har også lykkes i å belyse den viktige debatten som skjer mellom sikkerhet, personvern, kriminalitetet og overvåkning i samfunnet.

Jeg synes også det var morsomt å snakke med Frode som er med å arrangere stormaskinsporet. Jeg har aldri satt meg nok inn i stormaskin, men har vært i flere organisasjoner der hjertet av virksomheten har ligget i stormaskinen. Det har som regel vært en målsetning å bli kvitt stormaskinen, men fordi man ikke har satt seg inn i hva den gjør blir dette veldig vanskelig. Frode sa: “De som vil bli kvitt stormaskinen setter seg ikke inn i hva den gjør – så de får det ikke til. Og de som setter seg inn i den vil ikke bli kvitt den”. Jeg er ikke 100% overbevist om at han har rett, men det er spennende tanker.

Meld deg på Software 2015 du også.

Jeg gleder meg, og håper å se deg også på Software 2015!

Posted in Non-technical, Norsk | Leave a comment

Om å løse alt bortsett fra det egentlige problemet

“Problemet med Java er at det krever så mange abstraksjoner. Factories, proxies, rammeverk…” Min samtalepartner gjenfortalte inntrykket han hadde av de Java-programmerende kollegene sine.

Jeg måtte innrømme at jeg kjente meg igjen. Kulturen rundt Java-programmering har noen sykdomstrekk. Kanskje det minst flatterende er fascinasjonen for komplekse teknologiske løsninger. Et gjennomsnittlig Java-prosjekt har rammeverk (Spring, Hibernate), tjenestebusser – gjerne flere (OSB, Camel, Mule), byggverktøy (Maven, Ant, Gradle), persisteringsverktøy (JPA, Hibernate), kodegeneratorer (JAXB, JAX-WS), meldingskøer (JMS), webrammeverk (JSF, Wicket, Spring-MVC) og applikasjonsservere (WebSphere, WebLogic, JBoss). Og det er bare starten. Hvor kommer denne impulsen fra?

Jeg har hørt to teorier om hvorfor Java-programmerere ender opp med en kompleks hverdag. Den ene skylder på sjefene, mens den andre skylder på programmererne. Jeg vil ta for meg begge og peke på en vei ut av jungelen.

Teori 1: Steak and strippers

Zed Shaw, mannen bak “The motherfucking manifesto for programming, motherfuckers” skylder på IT-sjefene. Han mener at selgerne fra teknologiske giganter tar med IT-sjefer ut på strippebuler og kjøper biffmiddager til dem. Og vips så kjøper IT-sjefen inn et ubrukelig verktøy som programmererne er tvunget til å bruke. (Zed påpeker at det vil være positivt med flere kvinnelige IT-sjefer, ettersom de i det minste ikke vil være like interessert i strippebulene)

Ref: Zed Shaw: Control and responsibility (http://zedshaw.com/essays/control_and_responsibility.html). Zed Shaw: Programming, motherfuckers (http://programming-motherfucker.com/). Zed Shaw: Video – Steak and Strippers (http://vimeo.com/2723800).

Argumentet er underholdende, men forklarer bare en del av problemet. Mange av verktøyene som står bak kompleksiteten i Java-prosjekter er åpen kildekode og selges typisk ikke av selgere med fete representasjonskontoer.

Teori 2: Blinkende lys

Jeg tror en viktigere teori er at programmerere er opptatt av fancy ting som blinker. Enkle ting som firmaet tjener penger på er kjedelige. Å sette seg ned og flytte data fra databasen og putte det i en webside er kjedelig for en programmerere. Å lære seg et nytt rammeverk som gjør den samme jobben på en fancy måte er spennende. Å fjerne teknologier og lage en enklere løsning er kjedelig. Å innføre et rammeverk som skal skru sammen teknologien er spennende.

Alle foretrekker å gjøre det de synes er spennende. Jeg vet det, for jeg har vært der selv.

Grunnleggende sett tror jeg at Java-programmere selv har skaffet seg de problemene de ofte klager over med komplekse teknologier.

Veien ut av villmarken

For meg var det viktigste skrittet ut av villmarken foredraget jeg hold på JavaZone for to år siden. I foredraget bygger jeg og Anders Karlsen en webapplikasjon i Java uten å bruke webrammeverk. (Innbild deg at du hører et ironisk gisp her)

Jeg har øvet meg på å løse de problemene jeg har i prosjekter med å bruke enklere teknologier. Slik vet jeg hva de komplekse løsningen gjør. Og så langt er det nesten ingen løsninger som ikke innfører mer problemer enn de fjerner. Det de gjør er at de flytter fokuset fra den oppgaven programmet egentlig skulle løse over til alle de teknologiske delene som man skal få til å fungere sammen.

Jeg tror ikke programmerere er bedre eller dårlige enn andre mennesker når det gjelder det. Men vi har alle en tendens til å bruke tiden vår til å finne spennende problemer å løse i stedet for å løse det vi egentlig skulle på en naiv og enkel måte. Min far sa det egentlig best: Du bør ikke bruke en kalkulator før du kan løse de samme regnestykkene på papir.

Posted in Java, Non-technical, Norsk, Software Development | 27 Comments

Husk å melde deg på til Smidig 2010

Smidig 2010: Norges største smidige konferanse

Har du fått med deg at Smidig 2010 arrangeres 16.-17. November på Radisson BLU, Holberg plass i Oslo? Konferansen har åpnet for foredrag. Early bird prisen på billetter varer KUN TIL TORSDAG, så det gjelder å bestemme seg fort!

Opplev vårt unike format, med over 70 lyntaler og 100 diskusjonsgrupper! Smidigkonferansen er den årlige nasjonale hendelsen som samler mennesker fra alle typer roller i IT-bransjen; prosjektledere, produkteiere, utviklere, bedriftsledere og testere og flere.

Posted in Extreme Programming, Non-technical, Norsk | Leave a comment