Fremtiden vi bygger med Software

As the year comes to an end, I describe some gloomy clouds in our future. This Norwegian language article was first published on the web site of the Norwegian Computing Association.

Hvilken fremtid overlater vi til våre barn og barnebarn? Endringstakten i samfunnet ser ikke ut til å sakke ned og en ting er klart: Programvaren som bygges i dag vil skape muligheter og problemer som vi så vidt kan se konturene av.

“Fremtiden vi skaper med programvare” er også tema for Dataforeningens konferanse Software 2018. Her er noen av utfordringene jeg personlig ser i årene som kommer.

Utfordring #1: Vil Bitcoins spise opp all strømmen vår? Bitcoin er en “virtuell valuta”. Et fantastisk eksperiment i økonomisk teori, kryptografi og liberalisme. Det baserer seg på at pengene i nettverket utveksles gjennom kryptografisk signerte meldinger og at disse meldingene valideres av nodene i det distribuerte nettverket ved at disse signererer “hovedboka”. Noden som signerer en blokk med transaksjoner på hovedboka mottar Bitcoin som insentiv for dette, men må ha fullført en “proof-of-work” for å motta gevinsten. Dette kalles “mining” (gruvedrift). Bitcoin er designet slik at denne arbeidsmengden er stadig økende.

Her møter vi en jernlov i økonomisk teori: Det kan ikke eksisterer gratis penger i et effektivt marked. Det betyr at kostnaden ved det påkrevde arbeidet må av nødvendighet tilnærme seg prisen for strømmen ved å utvinne den samme Bitcoinen i en public cloud som Amazon eller Azure.

Da får vi problemet: Når en Bitcoin nå omsettes for over $10,000 brukes en stadig økende mengde av verdens strømproduksjon til den essensielt meningsløse oppgaven å la maskiner løse tulleproblemer for å signere Bitcoin hovedboka. The Guardian estimerer at akkurat nå overskrider strømmen som brukes for å utvinne Bitcoins strømforbruket i hele Irland!

De miljømessige og økonomiske konsekvensene av dette er alvorlige. Vi bruker i dag enorme mengder strøm på helt unødvendige regneoperasjoner og det er ingen åpenbar måte å stoppe dette på!​​

Utfordring #2: Dataene om oss forråder oss. Samtidig som det blir mulig å utnytte større og større mengder med data, har tjenestene vi benytter på internett startet å samle inn mer og mer data om våre vaner, ønsker og preferanser. Tjenestenes livsblod er vår tid og oppmerksomhet og algoritmene som styrer dem optimaliseres uunngåelig for å gjøre oss avhengige.

Tristan Harris som har jobbet tre år som Googles designetikker, beskriver problemstillingen godt. Tjenester som Facebook og Youtube er avhengig av at vi bruker så mye tid som overhode mulig der slik at vi klikker på så mange annonser som mulig. I tillegg til de direkte konsekvensene av at Facebook kontrollerer en stadig større del av hva som kan sies har dette naturlige negative konsekvenser for oss som bruker opp tiden vår. Og ikke nok med det: Facebook sine algoritmer har oppdaget noe artig: Dersom vi blir sinte og provoserte bruker vi mer tid hos dem.

Selv tjenester som Netflix som ikke er avhengig av reklame for å tjene penger forsøker å bruke opp mest mulig av tiden vår. Algoritmene til Netflix har nemlig oppdaget at de som bruker Netflix minst er de som sier opp abonnementet sitt.

Utfordring (og løsning?) #3: Personvern og GDPR. 25. mai 2018 trer den nye Personvernforordningen (GDPR – General Data Protection Regulation) i kraft. Mange virksomheter kan da forvente et stort antall kunder som kommer til å kreve all data om seg utlevert på maskinlesbart format og de har kun en måned på å utlevere informasjonen før de er i brudd på forordningen.

Brudd på fordringen har en bøteramme på hundretalls millioner kroner. Naturligvis vil det ikke være hensiktsmessig for Datatilsynet å bruke de største bøtene i tide og utide. Men her er problemet: GDPR er ikke en norsk lov – det er en EU lov. En “forordning” gjelder i EUs medlemsland (og i dette tilfelle også i Norge) på lik linje med nasjonale lover. Så hva norske myndigheter mener er et rimelig bøtenivå kan være underordnet hva Tyskland, Frankrike eller Storbritannia (enn så lenge!) mener er et riktig bøtenivå. Og siden GDPR er den første forordningen som berører Norge i betydelig grad er dette helt upløyd mark!

Under EØS-avtalene kunne vi potensielt reservert oss mot å innføre GDPR, men det hadde egentlig ikke gjort situasjonen noe bedre: Norske bedrifter som leverer tjenester til EU-borgere må fortsatt forholde seg til lovgivingen (på lik linje Asiatiske og Amerikanske bedrifter).

Men GDPR er her av en god grunn: Når bedrifter som Facebook bruker data om oss på måter som kan være mer eller mindre i strid med våre interesser, så vil GDPR med høy sannsynlighet sette en stopper for dette. GDPR ville antageligvis også sette en stopper for saker som nå nylig når kriminelle stjal personinformasjon om 57 millioner kunder og sjåfører fra Uber. Det mest alvorlige her var ikke datatapet, men det at Uber holdt det skjult i et år. Under GDPR ville Uber antageligvis bli idømt høye nok bøter til at selskapets fremtid hadde stått i fare.

Kan vi løse fremtidens utfordringer med lovgiving? Utfordringene vi står ovenfor er nye og løsningene vil være ukjente. Men en ting er sikkert: Teknologien er uten følelser. Når Bitcoins spiser opp all strømmen i verden eller Facebook stjeler all tiden vår og gjør oss sinte så er det ikke fordi Bitcoins eller Facebook er slemme. Det er rett og slett fordi software ikke bryr seg.

Det er ikke noen tvil om at fremtiden byr på store utfordringer og muligheter når det gjelder bruk av programvare. Jeg gleder meg til Software 2018 – Dataforeningens flaggskipkonferanse som jeg selv er med på å arrangere. Da får vi se hvordan norske IT-organisasjoner bruker software til å forme fremtiden.

About Johannes Brodwall

Johannes is Principal Software Engineer in SopraSteria. In his spare time he likes to coach teams and developers on better coding, collaboration, planning and product understanding.
This entry was posted in Non-technical, Norsk. Bookmark the permalink.

Comments are closed.